Emetofobi - redd for å spy

Gitt at du synes å spy blir noe anspent, kan det være fobien som kalles emetofobi.

21. november 2024 av Helseguide / Fobier

Føler du frykt ved tanken på oppkast? Den med fobien emetofobi har en intens og bastant fobifrykt for å spy, å kaste opp, å få brekninger, eller oppgulp fra magesekken. Bakgrunnen til en slik fobi eller angst for å spy er normalt intrikate, men det som ofte ligger til grunn er sjokkerende erfaringer tidligere i pasientens liv. Angsten for å spy kan bearbeides dersom man bruker samtaler trening og medisiner. Emetofobi blir i dagligtale også kalt spysykeskrekk (oppkastfobi).

Dette ville vært en kjip fobi å ha. er det noen som faktisk har denne fobien? —Unni

Ja, jeg har. Og flere med meg, antar jeg. Helt forferdelig i disse tider med oppkastsyke.. —Siri

Jeg har den, og det er helt forferdelig. Begynner allerede når det går omgangssyke på jobben. Æsj. :-/ —Mann87

Ja, jeg har det og det setter en stopper for alt jeg gjør. Jeg er bare seksten år og jeg går ikke på skolen. Det er det værste som finnes i hele verden. —Synne

deter meg som har denne fobien dette her e heilt juvlig no har jeg kjørt på med rivotril i anus hell dagen prøver å få kontrollenikke spy.hilse oval skjobreslakk —Hallo

Jeg har det. Det har kommet og gått litt men jeg er definitivt ikke komfortabel med tanken om å spy. Jeg har ikke spydd siden 1996, og gjør alt jeg kan for å unngå det. —Kris

Har bestilt legetime nå for å få løst dette. Nå synes jeg det faen meg får være nok. Jeg kaster vekk mine beste år på å være redd. Oppfordrer andre her til det samme, hvis dere ikke har prøvd. —A

Jeg har hatt dette i mange år nå, og får virkelig dårlig samvittighet, hvis noen rundt meg blir syke. Kan ikke støtte til, vil helst rømme. Gjorde det når eksen fikk omgangssyken. Dro til ei venninne. Dette hemmer mye av livskvaliteten. :( —Lise

Trodde seriøst at d bare var jeg som var rar siden jeg er liv redd for å spy,visst ikke at det hadde et navn. Jeg har altid lurt på hvordan jeg klarer å holde igjen for å spy? Alle andre seie jo at det ikke går ann, d komme når det kommer. —Jente26

D finnes en norsk gruppe på facebook for emetofobi som er hemmelig. Det er ikke så mange medlemmer der,men vi er flinke til å støtte hverandre.Send meg ett pip på cstrine_bs@hotmail.com hvis dere vil bli medlen av den norske hemmelige gruppen. —Norsk Gruppe

Hei. Er det noen av dere med emetofobi son noengang blir syke eller lett smittet? Ser det er lenge siden disse kommentarene kom inn her. Lurer også på om noen har fått hjelp, eller om det er noen som er blitt bedre av dette? Hilsen nok en ekstrem-emetofobiker. —Linda

Jeg har endelig blitt invitert til emeotofobi-gruppen på facebook. Hvis noen ønsker å bli medlem av gruppen, kan dere sende e-posten som er tilknyttet facebook-kontoen deres til abyssopelagisk@gmail.com, så kan jeg invitere dere via e-post. Jeg sjekker e-posten hver dag. —Marlene

Jeg har forhåpentligvis klart å komme i kontakt med noen som er medlem i den hemmelig gruppen, så jeg kommer ikke til å opprette noen ny gruppe. Men noen som leser kommentaren i fremtiden må gjerne sende e-post til meg dersom dere vil bli medlem av gruppen også. (Regner med at jeg blir invitert i nærmeste fremtid.) —Marlene

Jeg har også denne fobien. Helt forferdelig. Bare noen hinter til at de har vondt i magen får jeg automatisk vondt selv og blir kvalm. Det ødelegger så mye av hverdagen min, og jeg sliter skikkelig med det. Jeg har prøvd å finne en måte å bli kvitt det, eller ihvertfall minske frykten for det. Det har jeg ikke funnet. Noen som har forslag, tips og råd? —Hf

Jeg har ikke spydd på utrolig lenge, men har angst for det. Sitter på vakt hele tiden, går heldigvis til ungdom psykiatrien. Men skjønner ikke helt, sov hos søsteren min, hun og typen fikk omgangssyke, mens jeg bare ble kvalm og uvel. vært med venninner som nylig hadde det. Brukt do som nylig har hatt smitte, osv. Er noen immune eller blir bare mindre syk? —Sofie

Er en dame på 48 som har slitt med dette så lenge jeg kan huske. Er helt forferdelig og ødelegger hverdag og fest. Er redd jeg skal bli syk selv, men like redd for at andre skal bli syke i min nærhet. I går satt jeg hos min far som har fått hjerteinfarkt å måtte skynde meg ut av rommet da Han brått måtte spy. Tenk noe så egoistisk. Nå sitter jeg å gruer meg å gråter for skal ha en ny vakt på sykehuset. —Heiskaar

Ja, jeg har.Det oppstod første gang da jeg var ca. 17 år. Nå er jeg snart 50. Aner ikke hvor det kom fra, for jeg har ingen traumatiske spyopplevelser å vise til.Det arter seg slik at jeg blir kvalm og engstelig bare jeg hører om at barna til en kollega har fått omgangssyke f.eks. Går alltid med en liten plastpose i veska, sånn i tilfelle.Jeg kaster nesten aldri opp. Det er paradoksalt nok vanlig for de som har Emetofobi. —Miranda

Så godt og ikke være den eneste trodde jeg hadde blitt gal eller noe men jeg takler det bare ikke. Det er så jævelig blir så utrolig redd. Og ser jeg noen spy er jeg fra meg i flere uker. Dette er noe jeg sliter veldig med og virkelig ikke tåler. Tenker på konsekvenser hele tiden sånn som: tenk om noen blir bil syke, får spy syke, blir kvalme og så mye mer er alltid panisk. Så slitsomt :( skulle ønske man kunne leve i en verden uten spy. —Thuva

En jente i klassen min gikk rundt å sa hun hadde vondt i magen og jeg friket helt ut begynte å skjelve og måtte kommem meg vekk. Har vert redd for å høre, lukte eller se oppkast i snart 2 år nå og aner ikke hva det kom fra, men det er i allefall jævlig irriterende. Klassen min tok bus til leirskolen og jeg satt og var så redd at jeg fikk vondt i magen. Det værste var at det var noen som kastet opp, flere folk faktisk og som vanelig begynnte jeg å grine —Jente00

Jeg har dette og har vært preget i 3år nå. Det kom ut av ingenting, og har ødelagt såpass mye for meg. Fikk angst også, så jeg har hatt problemer med å komme meg på skolen osv. Kutta ut halve 9ende nå i 2013, fordi jeg var så redd for oppkast og mennesker. Anbefaler for de som trenger tips om kvalmen: 1.Farris eller vann med kullsyre hjelper, for da løsner det litt. 2. Hold pusten 3. Gjesping og løsne spenninger(Spenninger løsner angst og frykt) 4. Knekkebrød eller flattbrød å småknaske på for å ha noe å knaske på. Jente, 14 1/2 —Thea1999

Jeg har hatt i emetofobi i nesten 30 år og det blir ikke bedre. går jevnlig til psykolog og har tatt medisiner mot angst. Resultatet av å ha gått med denne fobien i så lang tid er at jeg ikke har noen venner eller nære relasjoner. Familien holder jeg på avstand pga smittefare. Har en jobb, men kan ikke være særlig sosial pga smittefare. Dusjer alltid etter å ha vært ute (på jobb/butikken osv)Vasker alt jeg kjøper (klær/mat/bøker) Har utviklet spiseforstyrrelse pga fobien. Etter å ha vært eksponert for smitte fra barna mine, har jeg heller ikke blitt kurert for fobien. Eksponeringsterapi hjelper ikke. —Cari77

Denne fobien er høyst reell og den er til tider vanskelig å leve med. Man unngår all slags situasjoner som kanskje kan føre til kvalme og/eller oppkast.Jeg har slitt med dette i snart 30 år, har prøvd ulike behandlingsformer uten hell, og begynner å bli ganske så sliten av å hele etiden være redd. Men heldigvis har jeg lært meg å lukke igjen slik at jeg ikke spyr. Jo da, det går fint an. Jeg visste heller ikke, før i dag, at dette hadde et navn og at det fantes flere enn meg som sleit med dette. Trodde det var meg det var noe i veien med. Det er det jo for så vidt også, jeg vet jo at angsten er høyst ureell, men jeg klarer ikke å slutte å være redd. —Cissi

Jeg sliter også med dette, har slitt i ca 12 år nå. Det ble ikke bedre da ei dame jeg jobbet med fortalte meg at hun fikk omgangssyke ca hvert 6 år. Da blei jeg helt panisk og begynte å regne på når jeg sist hadde det, i august er det 6 år siden. Jeg er så ufattelig redd og tørr snatt ikke gå på jobb lengre i frykt for å ikke kjenne forskjell på psykisk kvalme og faktisk kvalme. Jeg sover dårlig hver eneste natt og spiser ikke mat jeg tror er ille å kaste opp. Dette har gått for langt men aner ikke hva jeg skal gjøre. Var utrolig godt å se det ikke bare var meg som slet med dette. Er det slik at eneste vei ut av dette problemet er å se frykten i øye? —Tjee

Har slitt veldig med angst for oppkast siden jeg var lita.Nærmer meg nå 40.Har slitt med mye dårlig samvittighet opp igjennom årene,når dattera mi var syk med omgangsyken.Mannen tok ansvar og jeg rømtened i kjelleren og sov der.En føler seg som verdens verste mor.Begynte å jobbe i barnehage for noen år siden.Du kan vel si at en møter frykten sin.Hver gang det er omgangsyke,går jeg med vondt i magen.I stor frykt for å bli smittet.De første årene ble jeg smittet av djevelskapet.Men som vanlig nektet jeg og kaste opp.Da går en jo mye lenger med dritten.Om noen kaster opp,så er det til nå noen andre som har tatt det opp.Vet ikke hva jeg kommer til å gjøre vist jeg står ansikt til ansikt med oppkast,vist jeg har senvakt og de andre har gått hjem.Det klarer jeg ikke å ta stilling til.En liten trøst er jo å vite at jeg ikke er alene om å ha det slikt. —Bella

Hei alle sammen. Jeg har selv emetofobi, og har hatt behov for å ha kontakt med andre i samme situasjon. Det er vanskelig å finne, men etter å ha søkt litt rundt fant jeg det for en stund siden.Www.emetofobi.dkDer er det litt informasjon osv. Rundt denne angsten. Det finnes også en lukket facebook side, som drives av samme person som driver nettsiden. Om du søker på Hanne Lund på facebook, og legger henne til som venn/sender brev så kan hun legge dere til i gruppen. Der kan man skrive døgnet rundt og få svar på det meste man lurer på. Om man sliter veldig en dag kan man skrive om det der, og man får alltid svar, og positiv oppmuntring:) Det er stort sett dansker i gruppa, men vi har blitt noen få normenn og. Kanskje vi sees der inne? Det har vært til stor hjelp for meg, og alle andre medlemmene der. Det hjelper å snakke med noen som ikke synes du er gal eller rar. Folk som forstår og ikke dømmer. —Heidi

Hei.Jeg har slitt med denne angsten så lenge jeg kan huske. Da jeg var liten tenkte jeg veldig ofte at jeg gledet meg til jeg ble stor, for da er jeg sikkert ikke redd for det lenger. (For voksne ergo ikke redd for noe). Men sånn ble det altså ikke, det har bare blitt værre. Jeg har tre barn i alderen snart 3 til 8 år, å så klart hender det jo at de blir syke i blandt. Jeg må jo bare takle det, selv om jeg ligger i fosterstilling etter på, (når ungene ikke ser) hvis jeg hører om noen son har fått omgangssyke så har jeg bare lyst til å isolere meg og familien fra omverdenen. Det beste jeg kan tenke meg i slike perioder er å reise langt opp på fjellet, å bo i ei lita hytte der, trygt fra alle rundt som kan smitte oss. Det er jo helt ville tanker, men sånn er det faktisk. Jeg jobber også i bhg noe jeg trives veldig godt med. Men i perioder med omgangssyke har jeg bare lyst å sykmelde meg fordi jeg er redd for å bli smittet. Jeg kunne nok skrevet MYE mer. Å det er så deilig å ikke være den eneste med en sånn frykt. —Ahelen88

Det er så godt at vi er flere. Jeg har slitt med dette siden jeg var ca 10 år (er nå 40) og det hele startet med at en venn av meg kastet opp i fanget mitt når jeg var 10 år og vi var på biltur.Jeg er konstant på vakt om det er noen som er syke, blir livredd når jeg hører at det går omgangssyken f.eks.Dette har preget livet mitt med tanke på yrkesvalg, isolerer meg i perioder for jeg er redd for smitte. Er så sint på meg selv for at jeg ikke kan ha kontroll og være tøffere, men det er lettere sagt enn gjort. Har familie og en liten datter som går i barnehagen. Og dette hjelper natturligvis ikke på mitt fobi. Hater at dette skal styre livet mitt og at jeg skal bruke så mye tid for å være redd. Det hele har toppet seg nå siste ukene da vi fikk omganssyken i hus. Jeg ville bare rømme vekk fra alt, men kunne ikke det. Datteren min fikk heldigvis bare diare, og det er ingen problem. Noen ganger tenker jeg på hvor lett livet hadde vært uten denne fobien. Men det er godt å vite at man ikke er alene om dette, eller smågal. —Blueeyes