Sosial Angst - fobien for sosiale situasjoner
Når du mener at sosiale situasjoner er litt rystende, er det en sannsynlighet for at man har en fobi kjent som sosial angst.
Er du redd for sosiale situasjoner? Personer med sykdommen sosial angst har en fryktelig og altoppslukende fobi i forhold til mennesker og sosiale situasjoner. Det bakenforliggende til denne psykiske lidelsen for sosiale situasjoner er generelt skjult, men det er gjerne panikkanfall og traumatiske begivenheter eller andre fobier. En fobi for sosiale situasjoner kan håndteres av profesjonelle ved bruk av eksponeringstrening. Sosial Angst går også under navnene sosial fobi.
Dere som har klart å overkomme sosial angst, hvordan gjorde dere det? Hva konkret var dere redd for? ALLE sosiale situasjoner der det er mennesker, eller bare noen helt konkrete situasjoner? —Anonym
Muligens jeg også har sosial angst/fobi da.Er redd for andre mennesker, for hva de kan tenke om meg.føler mennesker trekker seg unna meg, ingen vil være med meg.lurer på om jeg har gjort noe galt, lukter ringt eller noe ? :S —Anonym
For meg kan det å ha angst sammenlignes med å gå opp til eksamen hver gang jeg har ting som skal gjøres utenfor hjemmet. Jeg må planlegge alt til minste detalj før jeg går ut. Tenker på alt jeg har gått glipp av pga. dette. Forferdelig slitsomt. —Anonym
Brrr. får frysninger nedover ryggen bare av å tenke på at jeg må på butikk i løpet av uken. Har ingen til å handle for meg fordi sosialangsten har ødelagt alle relasjoner, og har vært nær ved å sulte meg til døde fordi frykten for å gå på butikken har vært større enn frykten for å dø... Hjelp..... Føler at jeg ville gjort alt for å bli kurert, men frykten stopper meg. Livet er for kjipt. —Anonym
en distinkt forskjell mellom sosial fobi og sosial angst:Hvis frykten gjelder de fleste sosiale situasjoner er det snakk om sosial ANGST, og dersom det dreier seg om enkelte bestemte situasjoner, er det sosial FOBI. Greit å vite forskjellen, selv om det i praksis ofte er et ganske uklart skille. Beklager om dette ble dårlig skrevet og hvis det er skrivefeil her. Jeg har sosial angst, det å skrive dette innlegget er nok til at jeg blir svett i hendene og får hjertebank. —Anonym
hei har sosialangst siden 12 år nå er eg 60.tror ikke noen vet det.har lett cp.er hemmet med venner går aldri ut der det er mye mennesker.det er blitt en vane å være alene.noen ganger er det vondt å leve tar en dag av gangen.har en fast lege som tror eg er dom tror eg.vor lenge eg holder ut vet eg ikke.det er mange som har det verre.menn det er hjelper ikke meg.tror eg har adh for er skifter så ofte humør.nei livet er ikke lett.når mann er alene.nok sytink sto på dere der ute.liver er kort gjør så kått dere kan der ute.et tips som hjelper meg er å tror at det er beder på den ander siden.hilsen alf —Alf
Stesøsteren min har sosial angst og jeg har fått ganske god kontakt med henne. Akkurat nå har hun en dårlig periode og skjermer seg for alt og andre. Det å dra på skolen virker som en krevende manøver. Nå vil hun ikke finne på tin med meg slik vi gjorde tidligere i år. Vi snakket mye personelig, så på filmer, spilte kort og lo og hadde det gøy. Nå ser jeg dessverre bare tilgjorte smil og blir avvist hvis jeg spør om vi skal finne på noe. Det gjør meg svært ulykkelig å se henne slik :(. Har så lyst til å hjelpe henne, men det får vel psykologen til håper jeg. Jeg vil ikke ødelegge forholdet våres og bil fortsette å spørre om hun har lyst til å finne på noe. Jeg burde kanskje ikke ta det personelig hvis hun avviser meg(?), men være tålmodig. Er kjempeglad i henne og jeg vet hun er glad i meg. —Jente 19 År
Det er helt greit for meg med å stå på scener foran publikum og gjøre ting jeg har øvd på, men med en gang jeg er nødt til å sitte alene på en café, kjøpe noe selv i en bar, betale inngangspenger til en klubb, eller komme til et sted der jeg ikke kjenner noen - er det totalt hjertebank, blackouts og klamme hender.På en annen side synes jeg det er greit at folk ser på meg, med litt rare blikk - Jeg velger jo det når man kler seg punk/gothish i en liten by. Og at alle kan navnet mitt, og vet hvem jeg er, skremmer meg ikke. Problemet mitt er bare hva folk synes om meg.Da jeg skulle kjøpe en is på Narvesen forleden, så ble jeg stående å fomle med lommeboka i mer enn 30 sekunder, med kø bak meg, da fikk jeg totalangst. Til vanlig slenger jeg bare en hundrelapp på disken og hiver vekselet oppi veska, men damen bak disken ba om småpenger. Det har vært sånn i rundt tre år nå - Helt siden folk begynnte å slenge kommentarer bak ryggen min, og diche meg. Hva bør jeg gjøre? Hvis du har tips, kan du kontakte meg på skyperape.tumblr.com. —Anonym