Spheksofobi - irrasjonell frykt for vepser

Synes du det er ekkelt med vepser? Lidende som har spheksofobi har en agressiv og umedgjørlig fobi og angst for vepser. Grunnen til fobien for vepser er vanligvis dyptgående, men ofte er årsaken sjokkerende begivenheter dårlige sosiale forhold. Angsten for vepser er mulig å helbrede av psykolog-spesialist med terapi og medikamenter. Spheksofobi kan også kalles vepseskrekk (vepsefobi).

Må korrigere meg selv; ser jeg brukte uttrykket irrasjonell fobi. Alle fobier er per definisjon irrasjonelle - det riktige skulle selvfølgelig være irrasjonell frykt. —Øyvind

Øyvind, takk for svaret. Jeg er ikke allergisk, jeg har blitt stukket et par ganger og vet at det ikke gjør allverdens vondt. Men angående å få dette behandlet. Er det noe jeg kan ta opp med fastlegen? Eller er det noen andre måter? —Alexander

Jeg er drit redd for veps, har bare blitt stukket 2 ganger, første gang var jeg rundt 3 år, jeg satt oppe på skuldrene til mamma. Plutselig kom det en veps bak øret mitt og stakk meg så hardt at jeg hadde merke til jeg var rundt 13 år. (10 års merke) —Janern

Huff, kjenner meg igjen. Hadde en veps i vinduet nå nettopp. Begynte å gråte, og måtte ringe til en venn for å psyke meg opp til å fjerne den. Holdt på i halvannen time, og ga til slutt opp. Nå sitter jeg her å stirrer på den i håp om at den skal dø av seg selv :( —Leloco

Er så redd flygende venner, spesielt veps, er dritredd, og holder meg helst inne, det ødelegger ev. Ferier med familien og lignende. Føler at det kryper på meg 24/7. Det er slitsomt, hjelp, eg har kunn blitt stukket av humle og legg. Men eg er livredd veps. Og andre flygende insekter. Vinter best. —Eivor

Ja nå er det sensommer og et helvete for meg. Har angst fra jeg må ut om morningen og til jeg kommer meg hjem etter jobb. Har fått to vepsestikk i år, og det er ikke det at selve stikket er så vondt, men bare tanken og synet gjør meg redd. Noen ganger begynner jeg å brekke meg når en veps kommer for nær. HATE —Yvonne

Hjelpes.trodde jeg omtrent var den eneste som har så angst for vepser. Tør nesten ikke å være ute med barna,ifall det kommer en innpåsliten jævel. Kan heller ikke ha dørene åpne,for da kommer det mest sannsynlig en inn,og jeg tør ikke å slå den ihjel,blir stående lamslått i ett hjørne,mens jeg hører pulsen slår i huet. Hehe. Er latterlig også da. Men nå skal jeg søke hjelp. —Therese

Hjelpes.trodde jeg omtrent var den eneste som har så angst for vepser. Tør nesten ikke å være ute med barna,ifall det kommer en innpåsliten jævel. Kan heller ikke ha dørene åpne,for da kommer det mest sannsynlig en inn,og jeg tør ikke å slå den ihjel,blir stående lamslått i ett hjørne,mens jeg hører pulsen slår i huet. Hehe. Er latterlig også da. Men nå skal jeg søke hjelp. —Therese

Så lenge jeg kan huske har jeg hatt fobi mot veps, men har aldri blitt stukket. Jeg blir nærmest mobbet av familien min for det, vær gang en veps suser forbi meg. Om sommeren når alle sitter ute og spiser, så klarer jeg ikke sitte sammen med dem på grunn av vepsene. Det er ikke bare veps det gjelder, men den er værst, selvom jeg har blitt stukket av klegg fra før. Jeg stivner helt, krymper meg sammen og har lyst til å løpe vekk hver gang jeg ser en veps. Jeg tenker at jeg en dag skal prøve eksponeringsterapi, men har ikke nok mot til det i dag. —Nora

Jeg er dritredd for vepser, men er ikke sikker på om det er vepsfobi jeg har. Jeg friker ut bare jeg hører noe som summer, er egentlig ikke redd fluer eller andre summende dyr, men vær gang jeg hører noe som summer, blir jeg vettskremt. Og det virker ikke som om noe hjelper for meg, alle søsknene mine erter.meg for det og sier det ikke er noe å være redd for, de klager på at jeg ikke vil gå ut i august, den verste tiden på året med veps, jeg er livredd og flau over å skrike vær gang jeg hører summing. Har bare blity stukket en gang da jeg vat rundt fire-fem år. Dette er vepsfobi, eller. —Maja

jeg er så redd at jeg vekker kona så hun kan ta seg av det,og da må jeg ta beroligende piller slik at jeg kan fungere igjend.en gang jeg skulle betale i bomstasjonen,kom det et uhyre med sriper inni bilen,fikk se den og hoppet ut av bilen i fart ca 45 km timen,bilen traff en mur,jeg ble forslott ,det stuntet kostet bilen en skjerm,panser,grill lys.solgte den og kjøpte en annen bilmed ac ,har ikke viduet åpent noen gang etter det.grøsser bare lillestrøm spiller fotball.driver ikke med noe som kan få meg i en nær døden opplevelse,slulle ønske kona ikke fikk harehjerte,hun liker dem ikke i det hele tatt,men jeg er jo bare en mann. —Livredd

Til Alexander; Dersom du ønsker å få dette behandlet av fagfolk vil fastlegen være stedet å starte, han kan henvise til spesialpsykolog som kan gi deg eksponeringsterapi, det er den mest effektive behandlingsformen, og du kan være helt kurert eller _nesten_ kurert på ca 30 minutter, og etter 2-4 behandlinger er du ganske sikkert helt kurert mot dette. Eksponeringsterapi er kanskje skremmende, du må møte frykten din, men det er effektivt. Skal du gjøre det er dette tiden for det, nå som det er sommer og veps tilgjengelig (veps vil bli brukt i behandlingen). Hopp i det, så slipper du å tenke på dette mer. Dermed har du ett mindre stort problem i livet ditt :) —Øyvind

Dette er forferdelig, lik Veronica har jeg angst for mange flyende insekter. Det er ikke ro å få om man er utenfor byer, på landet der de trives så godt overalt. Gruer meg til å flytte fra storbyen jeg bor i en dag, lurer på om jeg noen gang vil få fred. Det er jo helt umulig å roe seg ned med tanker, det kan jo ikke gjøre så vondt å bli stukket, men det har ikke noe å si å tenke slik når de surrer rundt deg. Men jeg er verst når det blir mange flyende insekter som surrer rundt meg på en gang, da kommer tårene, panikkpustingen og angst med en gang og jeg løper til nærmeste hus/bil/innelukkede plass. Summing får meg til å løpe unna og skrike, men ikke full panikkangst heldigvis. —Krølla

Det er grusomt :( Sommeren kan virkelig være forferdelig for meg. føler at det eneste jeg gjør er å springe rundt. Jeg og min mor var på fjellet, og d var så veldig slitsomt. har ikke ro et sekund. å få hjelp til dette hadde hvert fantastisk. Det tærer noe grusomt på å være så redd at man får panikkangst. Mennesker kan flire av meg pga måten jeg reagerer på, og jeg kan forstå at d gjør d også, siden reaksjonen er så ekstrem. man må ha angst for veps for å skjønne. Det er ikke bare veps. det er klegg og bie og flått også. Men å få hjelp må jeg nok se langt etter, siden d nok koster masse penger.noe jeg ikke har. så nå kommer sommeren og jeg har flyttet til en ny leilighet som tilfeldigvis har vepsebol i veggen/taket rett ved terassen. —Veronica

Da jeg var liten, ble jeg og venninnen min angrepet av jordveps da vi lekte i skogen, min venninner armer var helt svarte av illsinte veps og over hodet mitt var en hel sky av dem. Etter dette har jeg hatt helt angst. Det hjalp ikke veldig da biene til hadelands glassverk rømte og kom utenfor akkurat vårt hus og dannet en svær ball hengende fra naboens tre. Og dette bare et par dager etter uhellet i skogen. Etter det skvetter jeg, hopper unna, skriker. Bare jeg i det heletatt hører summing. Ser jeg en flyvende skygge i sidesynet får jeg Panikk. Selvom det bare er en fugl, en flue, en humle eller liknende. Vet ikke hva jeg skal gjøre mer. Går ikke ut om jeg ikke må, i frykt for å møte på disse forferdelige skapningene.. Frykten hindrer meg i å gå ut. Hva burde jeg gjøre? Noen måte å dempe angsten på? Desperat. —Stine

Da jeg var liten, ble jeg og venninnen min angrepet av jordveps da vi lekte i skogen, min venninner armer var helt svarte av illsinte veps og over hodet mitt var en hel sky av dem. Etter dette har jeg hatt helt angst. Det hjalp ikke veldig da biene til hadelands glassverk rømte og kom utenfor akkurat vårt hus og dannet en svær ball hengende fra naboens tre. Og dette bare et par dager etter uhellet i skogen. Etter det skvetter jeg, hopper unna, skriker. Bare jeg i det heletatt hører summing. Ser jeg en flyvende skygge i sidesynet får jeg Panikk. Selvom det bare er en fugl, en flue, en humle eller liknende. Vet ikke hva jeg skal gjøre mer. Går ikke ut om jeg ikke må, i frykt for å møte på disse forferdelige skapningene.. Frykten hindrer meg i å gå ut. Hva burde jeg gjøre? Noen måte å dempe angsten på? Desperat. —Stine

Jeg har vepsefobi så det holder. Kunne ønske folk hadde litt forståelse for mennesker som sliter med fobi. Det er ikke meningen å oppføre seg som en idiot og en klovn i nærheten av de små beista som andre har et normalt forhold til, men det er ikke som om vi gjør det med vilje. På den skolen jeg går er det kanskje førti (føles iallefall sånn) surrende rundt til en hver tid når solen skinner om høsten. Det går ikke an å stå rolig et sekund eller å gå ute ved bussholdeplassene eller alleene på området, for de er overalt surrende og jeg friker nesten ut bare ved tanken på at jeg må dit hver dag til høsten. Om jeg ser en veps inne på bussen, hender det at jeg faktisk trykket på knappen og går av på neste holdeplass. Hjelper lite at jeg skal noe viktig og kommer for sent eller ikke møter opp. Huff. Innser at jeg egentlig trenger hjelp for dette. Slitsomt :( —Nanana

Jeg har sterk fobi mot veps. Det er spesielt ille da jeg jobber i kiosk. Jeg stivner til, kaldsvetter og skjelver. Noen ganger i timevis etter å ha vært i kontakt med veps. I fjor høst skrev jeg egenmeldinger og byttet bort vakter slik at jeg var sikker på å jobbe sammen med noen og ikke alene. Jeg lå i senga natta før en arbeidsdag og hadde angstanfall bare på tanken om at jeg skulle på jobb og komme i kontakt med veps. Det verste er at mine kolleger ler av det og sier at vepsen er så snill så, den gjør jo ingenting om du bare slapper av. Men dette er jo ikke en rasjonell frykt. Ofte når jeg jobber kveldsvakt har mine kolleger hatt døra åpen hele dagen og det kan godt være mellom 5 og 10 veps inne i kiosken. Jeg har bedt de til stadighet å ha døra lukket, men de kaller det for vås. Nå er det sommer igjen, hadde mitt første møte med veps i år i dag og det var ubehagelig for å si det mildt. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. —Alexander

Til Alexander; Eksponeringsterapi hjelper. Det er også bra at du forstår at det er en irrasjonell frykt du føler, og at vepsen ikke kan gjøre deg spesielt mye.Stikker vepsen får du vondt en liten stund, men det kan sammenlignes med å slå tåa i dørstokken, altså forbigående smerte. Med mindre du er allergisk, men da er det jo ikke lenger en irrasjonell fobi, allergiske bør i aller høyeste grad være oppmerksomme på veps ettersom de kan dø av vepsestikk (eventuell allergi kan du få avklart med en enkel test hos legen).Jeg foreslår at du får noen til å hjelpe deg med denne fobien. Det er vanskelig å gjøre eksoneringsterapi på egenhånd. Den uprofesjonelle løsningen er å benytte venner til dette. Ikke spsør de lavpannede individene som ler av deg, men få hjelp av noen som forstår at fobier er reelle og som sier seg villig til å hjelpe deg. Du kan redusere fobien betraktelig i løpet av 30 minutter, og etter noen få behandlinger kan du være helt kurert og frykten vil være redusert til et normalt nivå.Hva er normal frykt for veps? De fleste skvetter kanskje litt om de oppdager det står en veps på armen, og de vet bedre enn å plukke opp en døsig veps fra bakken med hendene. Likevel er det ingen grunn til å løpe rundt i panikk hver gang du ser en veps eller hører lyden av en.Denne fobien er lett å kurere, siden det er praktisk enkelt med eksponeringsterapi, og det ikke finnes noen reell grunn til å føle ekstrem frykt og panikkadferd. Det verste som kan skje er imidlertid ikke at du blir stukket av vepsen. Det verste som kan skje er at du lar fobien bli ubehandlet. Det ideelle er nok å oppsøke profesjonell hjelp, men i ditt tilfelle er det mulig du kan gjøre det med hjelp av en god venn også. —Øyvind

Anbefalte treningsprogram og kostholdsprogram

• Fleksibilitet og tøyelighet (anbefalt)
• Treningsprogram for styrke (beste treningsprogram)
• Kostholdsprogram for vekttap og fitness (anbefalt)